Fra innholdet:

"Olav den Hellige: Mysteriets konge
Tomheten som inngangsportal til Det Ukjente

Den store tomhet. Er ikke det en tilstand som det moderne mennesket lett kan gjenkjenne? I likhet med de hardbarkede vikingene opphøyer også vårt samfunn handlekraften og erobringsviljen, om enn i en annen forkledning enn på vikingenes tid. Vårt samfunn er et handlesamfunn; det er ikke så viktig hva man handler, eller hva handlingen fører til, bare at man handler. Uvirksomhet og langsomhet mistenkeliggjøres og mange former for dop finnes mot den store tomheten.

Men hva er denne tomheten, hva er krisene, depresjonene, det indre mørket - i egentlig forstand?

På indiansk er ordet for depresjon det samme ordet for det som skjer når krabben skifter skall. Tomheten sees som en tilstand av forvandling, en sårbar tilstand, men en nødvendig tilstand. Tomheten er en tilstand av stumt mørke, en tilstand der man lider fordi man har mistet sin sjel, som det ble sagt i primitive kulturer.

Vår tid har ikke den dype visdommen man må ha for å forstå hva den indre tomheten, det sjelelige mørket, er budskap om. Kunnskap om sjelen oppfattes gjerne som svermeriskhet eller forviklende selvopptatthet.

Carl Gustav Jung er den dybdepsykologen som i vår tid har gjort det vesentligste og mest banebrytende arbeid om mysteriene til den moderne sjelen og dens forbindelse til noe større enn seg selv. Det mest sentrale begrep hos Jung er uttrykket individuasjon. Individuasjon er prosessen mot å iverksette livets plan hos det enkelte menneske. Eller: ”Individuasjon er et uttrykk for den biologiske prosess – enkel eller komplisert alt etter det enkelte tilfelle – hvorigjennom alle levende vesener blir det som de var bestemt til å bli fra begynnelsen av.” (CW 11, para.144)."