Poesien som erkjennelsesform
Illustrasjon: Ellen Vaman
Et essay om ordets magi og mysterium.
Poesien som erkjennelsesform. Et essay
Sophia Prezz Forlag 2010.
A5 format. 32 sider. 70,-
Utgangspunktet er eksistensielt: vår ytre og indre sivilisasjon er på mange måter kommet til et endested. Materialismen, intellektualismen, de menneskelige relasjonene, rusproblematikken, selvmordene, volden, depresjonene viser oss et midtvintersbilde i historien.
Ut fra dette søker mange nå å finne nye orienteringspunkt for kunst og tenkning. Flere søker et nytt språk, et språk som kan uttrykke en ny rytme, favne en annen logikk, tale ut fra et annet ståsted enn det analytiske, dissekerende. Flere av oss ønsker kanskje å krysse grenser og overskride terskler – ikke på en verdinihilistisk reise, men som en del av en søken etter en realitet som man kan fornemme og finne ut fra en annen tenkning enn den intellektualistiske. Det finnes et dypt ønske om å løfte frem en virkelighet som ikke kan beskrives i kjemiske formler eller ut fra andre naturvitenskaplige forklaringer, men ut fra musikalske, mytologiske og poetiske forståelsesformer. Det er en skjønnhetssøkende innstilling som vil bli båret frem, en søken etter Guds navn i den verden vi omgis av.